Det skjedde for lenge siden, - og det skjedde over flere år. Det er en helt sann historie, fortalt sånn som jeg opplevde den.  Den er skrevet for de små store og for de store små som tør å erkjenne seg selv.

Kine er 12 år.  Nå skal hun på butikken for mor og kjøpe 3 brød. 

Hun har penger i lomma.  Det er mors penger, som Kine skal betale brødene med.

Kari og Åsmund får være med.  De er småsøsknene til Kine

Det er Ivar som står i butikken i dag. Han er ikke voksen, men han er flink til å stå i butikken likevel. Ivar spør hva de skal ha.

"Brød," sier Kine. "Tre brød."

"Jeg legger dem bare i en plastpose," sier Ivar, "så får du posen gratis."

Kine betaler med mors penger. Hun får penger tilbake.

På disken står det en krukke med tyggegummikuler. 

De koster ti øre hver. Åsmund ser på dem hele tiden.

Han napper Kine i ermet når de kommer ut på trappa. 

"Jeg vil ha tyggis, Kine!"

"Jeg har ikke penger," sier Kine.

"Jo-o, det har du!" Jeg så du fikk penger igjen!" sier Åsmund.

De skulle ha gått hjem, men de blir stående på trappa.

Kine har pungen til mor i hånda. Det skrangler i den.

"Det er mors penger," sier hun sakte.

"Jeg VIL ha tyggis," sier Åsmund.

Kine ser på plastposen. Den skulle ha kostet tretti øre. Akkurat nok til tre kuler - en til hver.

Hun trenger jo ikke si at de fikk posen gratis....

Tretti øre er ikke så veldig mye.  "Når jeg blir voksen, er sikkert tretti øre nesten ikke verdt noen ting," tenker Kine. 

"Også kan jeg betale det tilbake når jeg er voksen og har penger sjøl.

Jeg kan si det til mor når jeg bir voksen, og så kan vi bare le av det!"

"Vent her," sier Kine.  "Jeg skal bare inn en tur.

Hun snur og går inn i butikken igjen. 

Hun ber om tre tyggegummikuler.  Ivar legger dem  i et hvitt kremmerhus.

Så går de hjemover og blåsder bobler.

Ingen må si noe til mor. Kremmerhuset har de kastet.

De blåser bobler som blir større og større før de sprekker.

Det er noe som vokser seg større og større inne i Kine også, men det sprekker ikke.

Det er bare som en større og større mørk og ullen klump inne i henne.

Mor spør hva brødene kostet.  Så spør hun hvorfor det mangler tretti øre.

"Plastposen," sier Kine. "Plastposen koster tretti øre."