Når toget er gått
Da jeg kom hjem fra juleferien, satte jeg meg ned i stua og så meg rundt. Det var hyggelig der. På peishylla henger en julekalender bestående av en snor med 24 røde klyper, 2 røde trestjerner og 2 vinterbarn i tre. I hver klype henger det et lite kort med et oppmuntrende ord. Dokka som sitter i gyngestolen, har julerød dress på seg. Lysene i stakene på bordet er mørke røde, og danner en fin kontrast til blomstergruppa på bordet med eføy, hvit asalea og en annen liten grønnplante. Over ryggen på sofaen henger et pledd med naturhvit bunn og mørkerøde hjertekonturer.
Jeg satt der og kjente på en følelse av at toget hadde gått. Jeg hadde hatt en lang ferie, for vi hadde som vanlig jobbet inn en ekstra uke fri. Jeg hadde gledet meg til å sitte mye i min julepyntede stue med små puslerier til glede for meg selv og andre, men uforutsette oppgaver hadde spist opp den tiden. Det var en sorg, men det meldte seg raskt en annen tanke: Jeg kan bare sette opp et nytt tog! Og jeg kjente at det er viktig at jeg gjør det.
Så om jeg har noen nyttårsforsetter, så er det å sette opp nye tog. Det er mye i livet jeg ikke rår over, men jeg bestemmer selv hvordan jeg skal forholde meg til ting som skjer. Om jeg ikke får satt meg ned og holdt på med ting på det tidspunktet jeg har håpet på, så kan jeg gjøre det på et annet tidspunkt. Det er alltid ugjorte oppgaver som roper på meg, og jeg innser at livet mitt kommer til å fortsette å være slik. Jeg har stadig mer enn jeg rår med. Og likevel kan jeg velge å blåse i ropet, og sette meg ned og pusle med det jeg måtte ønske.
Godt nytt år!